Et eget rom som rommer flere rom

Den feministiske kampen kjempes av mange forskjellige folk forskjellige steder i verden, med utgangspunkt i ulike kvinners og andre feministers livserfaring og oppfatning av kampen. Dette mangfoldet er en rikdom. I denne digitale utstillinga vil vi presentere noen stemmer fra en mangfoldig feminisme vi har møtt i Latin-Amerika. Bevisste på at dette kun er et bittelite utvalg av stemmer og ansikter, og at de er fremstilt av oss, håper vi likevel å kunne utfordre og vekke noen nye tanker om hva feminisme er og kan være. 

Navnet på denne utstillinga, Et eget rom som rommer flere rom, er inspirert av to ganske ulike kilder. 

Den første er zapatistene, en antikapitalistisk urfolksbevegelse som kjemper for autonomi og selvstyre i fjellene og jungelen i Chiapas, Sør-Mexico. De kjemper for å skape en verden som rommer flere verdener (un mundo donde quepan muchos mundos). Dette uttrykker deres krav om å organisere seg politisk, sosialt og økonomisk etter deres egne verdier og verdenssyn, noe som kolonistyret og seinere den mexicanske staten har nektet dem på brutale måter. Verdien av variasjon og mangfold er viktig i zapatismen, og kampen urfolkskvinnene har ført for sine rettigheter innad i og utad fra zapatistbevegelsen er innovativ og inspirerende. 

Behovet for et eget rom er mest berømt formulert i den britiske forfatteren Virginia Woolfs essay “A Room of One’s Own”, og plukket opp senere som et feministisk slagord. Fra en kvinnelig forfatters behov for fysisk og åndelig rom til å skape i en mannsdominert kunstverden, kan meninga forlenges til å handle om behovet for å skape trygge rom hvor det er mulig å dele erfaringer om for eksempel undertrykking og diskriminering, som kan være vanskelig å gjøre i andre fora hvor skeive maktstrukturer hindrer en i å komme til orde eller bli tatt seriøst.  

Som feminister i ulike territorier har vi en stor og mektig felles fiende i patriarkatet og kapitalismen, som hånd i hånd styrer etter dødelige spilleregler. Denne fienden ser oss helst splitta, for da kan den lettere herske over oss. I stedet for å la dette skje må vi hele tiden lytte til og lære av hverandre. Vi kan aldri helt forstå hvordan ulike undertrykkende strukturer oppleves av andre med en annen hudfarge, en annen seksuell preferanse, fra en annen sosial klasse, eller fra en annen geografi, men vi kan likevel forsøke å forstå hverandre litt bedre. Basert på solidaritet og verdien av mangfold, kan vi skape en felles motstandsfront mot volden og undertrykkelsen. Vi har alt å tape på å kjefte på eller prøve å heve oss over hverandre, definere hvem som er den beste feministen. De som derimot tjener på det, er de samme som sitter i sine privilegerte posisjoner, støttet av de strukturene vi må knuse. 

Vi tror vi trenger en feminisme for de mange, ikke for de få, en fargerik, mangfoldig og åpen feminisme. Denne utstillinga er et lite bidrag for å bygge broer og bånd av solidaritet og motstand. 

Vi har organisert utstillinga i ulike “rom”, hvor du kan se bilder, tekst, video og lyd som uttrykker ulike feministers innfallsvinkel til kampen.

Denne utstillingen er laget av aktivister fra Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) etter å ha vært på solidaritetsbrigade i Guatemala høsten 2019. Utvekslingen og etterarbeidet finansieres av Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec).